Norsk Polarhundklubb

Informasjonspakke til valpekjøpere

Avlsrådet for Grønlandshund

Denne pakken er tenkt som en informasjon til nye valpekjøpere av rasen Grønlandshund. Den er satt sammen av Norsk Polarhundklubb – Avlsrådet for Grønlandshund, i det håp at du som ny med rasen skal kunne finne svar på noen av de spørsmålene du nå sitter med, og samtidig for at du skal få vite hvor du kan henvende deg med ytterligere spørsmål.

Som valpekjøper er du hjertelig velkommen til å bli medlem i Norsk Polarhundklubb. Som valpekjøper av en oppdretter som allerede er medlem får du første års medlemskap til halv pris. Norsk Polarhundklubb er et fint sted å lære seg denne formen for hundehold, og i klubben vil du kunne få råd som gjør startfasen med grønlandshund enklere for deg.

Vi i avlsrådet vil gjøre vårt beste for å hjelpe deg og til å svare på de spørsmål du måtte ha, enten du er medlem i Norsk Polarhundklubb eller ikke. Ta kontakt med oss uansett hva du lurer på. Avlsrådet kan alltids nås på e-post. Adressen er grraadet@polarhund.no
Informasjonspakken inneholder også en oversikt over det sittende avlsråd, med navn og telefonnummer for å komme i kontakt med oss. Medlemmene i rådet vil skifte noe over tid.

Avlsrådet har egne hjemmesider. Disse finner du under Norsk Polarhundklubbs hjemmesider – www.polarhund.no. Her vil du finne et rikt utvalg av informasjon om rasen og litt om hva som rører seg i rasemiljøet.

Denne informasjonspakken skal inneholde:
- Presentasjon av rasen Grønlandshund
- Grønlandshundens historie
- Presentasjon av Norsk Polarhundklubb med informasjon om medlemskap og innmelding

Vennlig hilsen
Norsk Polarhundklubb
Avlsrådet for Grønlandshund

__________________________________________________________________________________________________

Grønlandshund – Friluftsmenneskets beste venn

                                                    
Grønlandshunden er en hund for friluftsfolk. Folk som liker å ferdes i skog og fjell, sommer som vinter, vil ha en ypperlig tur og arbeidskamerat i grønlandshunden. Den er ingen typisk sprinter, men en seig sliter som kan holde det gående i dagevis om nødvendig. Grønlandshunden har et bredt, kileformet hode, svakt skråstilte øyne og små trekantede ører med tett pels som holder frosten ute. Benstammene er kraftige med kort pels. Halen er vanligvis opprullet over ryggen, men glir ofte over hundens snute når den ruller seg sammen for å hvile. Pelsen på kroppen er tolags, middelslang og kraftig med "polarull" innerst og en kraftig og striere "regnfrakk" utenpå. Like over skuldrene har de fleste grønlandshunder et karakteristisk kjennemerke ved at hårene er litt lengre og former seg til en trekant eller úlo - navnet på en kvinnekniv fra Grønland med samme form. Med sin sterke kropp er Grønlandshunden også en ideell kløvhund.  Voksne hunder bærer gjerne 10-15 kg på ryggen flere dager i strekk.

Grønlandshunden er stort sett enkel og ukomplisert. Den godtar det meste, og er som regel svært glad i folk. Den trives godt i kombinasjonen familiehund og turkamerat. Men som den store kraftige hunden den er, trenger den en våken og bevisst eier. Den haren i boende virketrang som kan bli tøff å hanskes med hvis den blir liggende på silkepute i sofaen. Grønlandshunden kan, som de fleste andre raser, bli egenrådig og briske seg overfor andre hunder dersom den ikke oppdras riktig.
Grønlandshunden trives godt på besøk innendørs, men med sin kraftige pels er det nok en fordel om den har sitt faste tilholdssted ute.En grønlandshund krever som regel ikke noe spesielt pelsstell bortsett fra i røyteperioder, som vanligvis varer i 2 - 3 uker, en til to ganger i året. Hvis hunden bor inne, vil den normalt fordele røytingen  jevnt utover det meste av året. 
Det følger et betydelig ansvar med å ha en stor og kraftig hund som grønlandshunden. Dette er ikke en hund man uten videre slipper løs i terrenget, og særlig ikke der det er bufe, for jaktinstinktet er sterkt.
Barn vil neppe kunne hanskes med hunden i slike kritiske situasjoner. Dersom du imidlertid respekterer hundens natur og gir den utløp for sin energi med jevne mellomrom, vil du finne at grønlandshunden er en fantastisk turkamerat som du vil få mye glede av. I Norge forvaltes grønlandshund av Norsk Polarhundklubb – www.polarhund.no

Grønlandshundens historie

Vi forbinder grønlandshunden med eskimoene, eller inuittene som de helst selv vil kalles, og som i dag befolker de nordligste deler av det nordamerikanske fastland og Grønland. Helt inn til våre dager har hundene vært et livsnødvendig hjelpemiddel for inuittene ved transport vinterstid og ved jakt på sel, isbjørn og moskus.

Grønlandshunden har trolig vært knyttet til inuittene i årtusener. For omkring 12000 år siden levde et steinalderfolk i små grupper i den sydlige del av Sibir - vest for Bajkal-sjøen. Gjennom flere tusen år hadde andre steinalderfolk vandret nordover fortrinnsvis langs de store elvene og østover langs kysten mot det nordamerikanske kontinent. Nå lå et delvis isdekket område og sperret veien mot nord. Etter hvert som det ble varmere trakk imidlertid isen seg tilbake og dette "nye" folket fulgte etter. For omkring 5000 år siden nådde enkelte av dem halvøya Tjukotka i det østlige Sibir og fastlandet i det vestlige Alaska. Og for ca. 4500 år siden nådde de Grønland - Kalaallit Nunaat - verdens største øy i det nordøstlige hjørne av det nordamerikanske kontinent.

For inuittene ble hunden etter hvert et ideelt transportmiddel. Vinterstid kunne den trekke tunge lass over lange distanser, den var nøysom, tålte sterk kulde og kunne også bidra ved jakt på krevende byttedyr. Dersom jakten av ulike årsaker ikke ga resultater og menneskene sultet, kunne den i verste fall også brukes som mat. Sommerstid klarte den seg derimot selv uten nevneverdig oppfølging.

Grønlandshunden i Norge

Grønlandshundstammen i Norge i dag består av rundt 500 hunder. En stor andel av disse er gjennom sine eiere knytet til Norsk Polarhundklubb. Her er det et entusiastisk rasemiljø som jobber for å ivareta rasen. Det fokuseres både på opplæring innen bruk av rasen og informasjon omkring selve rasearbeidet.
De første Grønlandshundene kom til Norge i årene rundt år 1900. Hundene som var benyttet ved de store polarekspedisjonene ble gjerne tatt med hjem etter utført oppdrag. Da kan særlig nevnes ekspedisjonene til Otto Sverdrup, den anden Fram ferd 1898-1902, og Roald Amundsens sydpolekspedisjon, den tredje Fram ferd 1910-1912.

I årene mellom første og andre verdenskrig ble avlen i Norge stort sett basert på Amundsens hunder og avkom etter disse. En av disse Int.Ch. Fram sies å være modell for standarden for grønlandshund som ble utarbeidet i miljøet rundt Norsk Trekkhundklubb og vedtatt av NKK i 1935. Standarden bygget nok også i stor grad på tidligere beskrivelser av grønlandshunden. Ulike importer både direkte fra Grønland og via Svalbard økte den norske stammen av grønlandshunder utover 1930-tallet.

Den andre verdenskrig medførte et kraftig tilbakeslag for avlen. En del større hunderaser ble rekvirert av tyskere, deriblant grønlandshunder. Mange hunder døde også av valpesyke i krigsårene. Etter krigen hadde man derfor nesten ikke hunder å bygge videre på i Norge.

Først mot slutten av 40-årene og på begynnelsen av 50-tallet lykkes det å få importert noen hunder fra Grønland igjen. Det har vært importert enkelthunder med ulike mellomrom i løpet av hele perioden frem til i dag. Dette har i hovedsak vært hunder fra Grønland eller Svalbard og aller fleste av disse importene har vært i privat regi.

Fire ganger (i 1951, 1958, 1959 og 1969) fikk Norsk Trekkhundklubb, som på den tiden hadde en stor hundestall og aktivt oppdrett på grønlandshund, et stort antall hunder i gave fra den engelske dyrebeskyttelsen. Dette var hunder som av ulike grunner, deriblant filminnspilling og ekspedisjoner, var blitt innført til Storbritannia. En rekke av disse hundene ble brukt i avl og har spilt en ikke uvesentlig rolle i dagens grønlandshund i Norge.
I all hovedsak er den stammen av hunder vi har i Norge i dag avlet med bakgrunn i disse tidlige importene. Vi har opp gjennom årene hatt mange ivrige hundeeiere og seriøse oppdrettere som gjennom sitt arbeid har sørget for at rasen i dag består av fysisk og psykisk sunne arbeidshunder.

Av nyere importer er det interessant å merke seg at det de årene har vært importert et 20-talls hunder fra Grønland. Det er ulike privatpersoner som har stått for disse importene, noe som i seg selv er imponerende med tanke på hvilke kostnader i transport og karanteneopphold det er snakk om. Langt de fleste av disse hundene er nå registrert og kan brukes i avl. Dette bringer inn et ikke uvesentlig nytt genetisk materiale å forvalte og benytte i den norsk grønlandshundstammen.

Norsk Polarhundklubb,

som samarbeider med Norsk Kennelklub, er forvaltningsansvarlig for rasene Grønlandshund og Samojedhund. To raser som hører til ytterpunktene i hundeverdenen når det gjelder ekstreme egenskaper som kuldetoleranse, nøysomhet og utholdenhet. Hundenes oppgaver i de arktiske områdene var å trekke slede, delta på jakt, kløve og gjete reinsdyr (samojedhund).
De ble avlet fram, ikke først og fremst for å bringe mennesket raskest mulig gjennom naturen, men for å gjøre livet enklest mulig for mennesket i naturen. Derfor fremstår disse rasene også i dag som noe av det ypperste for aktive friluftsfolk, sommer som vinter.

Norsk Polarhundklubb ble stiftet i 1937, og het den gang Norsk Grønlandshundklubb. Etter omlag 20 år ble det vedtatt at klubben skulle representere de fire polare spisshundrasene Alaskan Malamute, Grønlandshund, Samojedhund og Siberian Husky. I tillegg ble også den asiatiske rasen Chow Chow med. Klubben skiftet nå navn til Norsk Polarhundklubb.

Etter noen år trakk Siberian Husky (1972) og Chow Chow (1977) seg ut for å danne egne raseklubber.

Medlemsbladet het til å begynne med Pol-Chow, men skiftet navn til Polarposten i 1978 og kommer nå ut fem ganger i året.

I dag har klubben ca. 600 medlemmer fordelt over hele landet. Alle medlemmer i klubben er organisert i lokalavdelinger. Det er to nyopprettede avdelinger i Sør-Norge som deler regionen i to. I tillegg har klubben to tidligere etablerte avdelinger, en i Midt-Norge og en i Nord-Norge.

Hver rase er representert med et eget avlsråd. Avlsrådet er bygget opp som en kunnskapsbase for hver rase og består av avls- og rasekyndige personer fra hele landet. Avlsrådets oppgave er å rådgi styret i raserelaterte saker, være en kunnskapsbase for medlemmene, og å spre kunnskap og øke bevisstheten om den enkelte rase.

Klubben og avdelingene står for en rekke arrangement året gjennom. Det er for tiden to utstillinger, en på Østlandet og en i Midt-Norge, samt flere løpssamlinger på vinteren, og egen barmarkssamling på høsten. I tillegg står avlsrådene for egne samlinger med forskjellig innhold som løp, utstilling, tur og informasjonsmøter.

Klubben deler ut ”storcert” ved sine utstillinger, i tillegg har klubben et eget trekkhundchampionat.
Som ansvarlig forvalter av våre tre raser ser Norsk Polarhundklubb det som en selvfølge at bruksegenskaper og eksteriør hos dyrene tillegges like stor vekt og danner en naturlig enhet.


Ønsker du å bli medlem i Norsk Polarhundklubb?
Norsk Polarhundklubb er svært glad for nye medlemmer, og håper så mange polarhundeiere og polarhundentusiaster som mulig melder seg inn. 
Ytterligere infomasjon får du ved å henvende deg til e-post: medlem@polarhund.no

Dersom du har tilgang til internett er det også å anbefale å besøke klubbens egen hjemmeside på adressen: www.polarhund.no

Avlsrådet for Grønlandshund

Pr 11. mai 2010 består avlsrådet av:

Tor Inge Skoglund, Prestenga 55, 3470 Slemmestad, tlf  951 78 465, leder.

Gisle Uren, Hådalen, 7374 Røros, tlf 917 78 465, sekretær.

Ole-Jonny Johansen, Nils Skandfers vei 46, 8665 Mosjøen, tlf 909 95 484, webansvarlig.

Rita Lysholm, Skjevdalen, 7374 Røros, tlf 926 14 849.