Medlemsstoff


Her kan medlemmene i avdelingen få lagt inn historier og turbilder.

Stoff sendes til nordnorge@polarhund.no

 

 

 

 

tove og datter på trening

 

På denne turen ville min datter Ingrid(8) så gjerne være med å prøve!
Så i motbakkene fikk hun lov å sitte bak rattet på treningsvogna mens mamma løp vedsiden av.Hundene hun kjørte er i front Tinka's Qanik Kilak og Tinka's Aappalu Netah, mens bak er Tinka's Lucky-Luc Lurifaks og Tinka's Årnavik Kiwaniq.
Dette var virkelig artig syntes Ingrid, og nå maser hun bare enda mer om å få være
med å prøve mer;)
Vennlig hilsen Tove Robertsen i Leirfjord

   Svalbardturen

 
Siden turen til Svalbard kan gå inn som en tur av de aller beste, kan jeg tenke meg å skrive noen ord om den. Ikke minst fordi det setter et perspektiv på hva som bor i en grønlandshund. Denne turen var den åttende turen til Svalbard, men den første med hund. Med alle papirene i orden og full pakke med våpen og det hele, samt godkjenning i fra Sysselmannen bar det av sted. Siden vi brukte hunder var vi ikke avhengi av noen annen form for isbjørnvarsling, vi stolte hundre prosent på hundene.

 svalbard..

Vi fulgte et spor som gikk i fra Longyearbyen og til Reindalen. Der i fra er all motorisert ferdsel forbudt, så nå lå mange mil med usporet terreng foran oss. Det var her spenninga for min del startet, fordi nå lå det mange dager med usporet kjøring foran oss. Hvordan ville hundene reagere med og gå usporet dag etter dag? De hadde jo god trening med dette i fra før av, men ikke over så lang tid. Dette gikk over all forventning. Etter en 4-5 timer byttet vi om på hundene slik at den som hadde gått foran fikk hvilt seg rent psykisk. Underlaget hundene sprang på varierte i fra sukkersnø til is. Vi hadde med oss sokker til hundene, men disse hadde de aldri behov for. Vi hadde flere overnattinger på havisen der hvor hundene ikke hadde noe ly, men hvor de bare krøllet seg sammen som en ball mens vinden bare økte på og temperaturen falt ned til minus 25-30 grader.

 svalbard.

Det var dager med sterk side vind og temperaturer på 25 minusgrader, men hundene holdt stø kurs og uten dekken (det hadde vi ikke med heller). Med tørrfor av bra kvalitet og frysetørret vom klart vi også å holde vekten oppe på hundene. Vel framme i Longyearbyen ble det et døgn med venting på flyet hjem igjen. På hundene virket det som at vi kunne ha fortsatt med samme turen i lang tid fremover. På denne turen følte jeg virkelig at de polare egenskapene til rasen kom godt fram og at vi på Vargen Kennel vil ha disse i tankene ved videre avl.

Mvh

 Tom Strande.  

 

 

Diverse bilder fra medlemmer

 

                                                     njunis og vitalis  Njunis (Jan V og Vitalis (Tom S)

 

                                                             Høsttrening Vargen kennelHøsttrening Vargen kennel

 

Denne mappen er tom.

Side-alternativer
Logg inn


Glemt passordet?